Lisensmodell mot Norsk Tippings monopol

Et regjeringsoppnevnt lisensutvalg skal levere sin rapport i juni 2026. Samtidig er Norsk Tipping ilagt bøter på over 119 millioner kroner de siste to årene, og Finland har nettopp avviklet sitt statlige spillmonopol. Presset mot den norske enerettsmodellen er sterkere enn noensinne.

Enerettsmodellen under press

Norge er nå det eneste landet i Europa med et statlig spillmonopol. Det er en posisjon som er blitt stadig vanskeligere å forsvare. Mens Norsk Tipping sliter med skandale etter skandale, har Finland tatt konsekvensen av at monopolmodellen ikke fungerer i en digital tidsalder. Den 16. desember 2025 vedtok det finske parlamentet en ny spillelov som avvikler Veikkaus' monopol på nettspill. Fra 1. mars 2026 kan operatører søke om lisens, og det regulerte markedet åpner 1. juli 2027. Både Sverige og Danmark har regulert spillmarkedet, Finland gjør nå det samme. Det gjør Norge stående alene med en modell som er laget for en tid uten internett, og som ikke har gitt noe kontroll over de selskapene der flesteparten av nordmenns spilling foregår. Enerettsmodellen som gir Norsk Tipping AS enerett på det vesentligste av pengespill i Norge, innebærer at det er etablert et nasjonalt monopol for pengespill, noe som utgjør en restriksjon på retten til fri bevegelighet. Enerettsmodellen er følgelig i utgangspunktet forbudt innen EØS-området som stridende mot EØS-avtalen artikkel 31, med mindre den kan begrunnes i unntaksbestemmelser.EFTAs overvåkingsorgan ESA har også sendt informasjonsbrev knyttet til proporsjonaliteten i enerettsmodellen.

Tillitskrise hos monopolisten

Norsk Tippings egne problemer har gitt lisenstilhengerne ny argumentasjonskraft. Norsk Tipping har mottatt bøter på 119,5 millioner kroner fra Lotteritilsynet i 2024 og 2025. Feilene inkluderer trekningstabber som varte i ti år, SMS-skandalen der 30 000 spillere fikk feil premiebeskjeder, og et selvutelukkelses-verktøy som ikke fungerte for iPhone-brukere i fire måneder.I juni 2026 fikk Norsk Tipping vedtak med pålegg om retting og tvangsmulkt, etter at en spiller spilte i nærmere to timer uten å bli stoppet av den obligatoriske pausen som skal gjelde etter en times spill på KongKasino. Dersom Lotteritilsynet ikke får dokumentasjon på at feilen er rettet innen fristen, er det vedtatt tvangsmulkt på 15 000 kroner per dag. Hadde man i Norge valgt å åpne for en lisensmodell der flere spillselskaper konkurrerte, hadde man hatt mulighet til å straffe denne typen forretningsdrift med bøter, advarsler og inndragelse av lisens. Disse verktøyene finnes, og brukes effektivt, i regulerte markeder som Sverige.

Milliarder ut av landet

Dagens situasjon er at over en halv million nordmenn spiller hos selskaper som er registrert i utlandet. Dette betyr at milliarder av kroner forsvinner ut av landet i stedet for å komme idrett, frivillighet og forebygging av spilleavhengighet til gode. Spillemiddelordningen er en nasjonal finansieringsordning hvor overskuddet fra Norsk Tipping AS blir fordelt til ulike samfunnsformål, primært innen idrett, kultur og frivillighet. Totalt bevilget regjeringen 4 115 669 000 kroner i spillemidler til idrettsformål i 2026. Tildelingen til idrettsformål er ca. 88 millioner kroner mindre enn i fjor, men likevel den nest høyeste bevilgningen noensinne.

Norsk Bransjeforening for Onlinespill, NBO, mener tallene viser at monopolet ikke beskytter frivilligheten. Med en lisensordning vil Norsk Tipping fortsatt ha enerett på spill som Lotto, Ekstra, Joker og Tipping. Dette utgjør 6,7 milliarder kroner, eller 78 prosent, av dagens inntekter. Det er kun onlinespill som konkurranseutsettes, og her spiller mer enn 6 av 10 nordmenn hos utenlandske selskaper allerede. Generalsekretær Carl Fredrik Stenstrøm i NBO sier det har vært viktig for NBO å synliggjøre at dagens monopol ikke er i samfunnets interesse: «Både idretten, kulturlivet og de med spilleproblemer taper på dagens modell.»

Monopolforsvarerne holder stillingen

Regjeringen er ikke overbevist. Høyre støtter en lisensmodell, mens regjeringspartiene holder fast ved monopolet. Regjeringen vil videreføre enerettsmodellen, og vurdere muligheten for å åpne opp for flere humanitære og frivillige aktører innenfor rammen av det ESA-godkjente unntaket.

Motstanderne av liberalisering advarer mot konsekvensene. «Svært få har dybdekunnskap nok til å vite hvilke negative konsekvenser det vil få å endre reguleringen fra enerett til lisens. En lisensmodell vil gi mindre inntekter til frivilligheten, større reklametrykk, flere som spiller på høyrisikospill og dermed flere som står i fare for å bli avhengige», er et argument som ofte løftes fram fra monopolets forsvarere.

Effekten av DNS-blokkeringen er målbar: 30 til 40 prosent trafikknedgang til utenlandske sider, rekordvekst for Norsk Tipping, og et regulert marked som nå står for 92,1 prosent av all pengespillomsetning i Norge. Det er tall monopoltilhengerne bruker for å vise at enerettsmodellen virker, når den håndheves hardt nok.

Men så lenge staten kun regulerer det statlige spillmonopolet, mister vi muligheten til å sørge for at den store andelen som spiller hos andre aktører, får trygge og sikre rammer rundt spillingen. Norge har i dag et høyere omfang av spillere med problemer enn våre naboland, til tross for inngripende tiltak.Et lisensutvalg skal levere sin rapport i juni 2026, og denne kan bli avgjørende for Norges fremtidige spillmodell. Hva som skjer etterpå, avhenger av om politikerne tør å lese rapporten uten å allerede ha bestemt seg.