Norge klarte for første gang å oppfylle Gøteborgprotokollens ammoniakkforpliktelse i 2023

Norge klarte for første gang å oppfylle Gøteborgprotokollens ammoniakkforpliktelse i 2023. Men framskrivingene peker oppover igjen, og et skjerpet EU-direktiv kan gjøre situasjonen langt vanskeligere for norsk landbruk.

Jordbruket bak nesten hele utslippet

I Norge står jordbruket for 95 prosent av utslippet av ammoniakk, og husdyrgjødsel er den utslippskilden som bidrar mest. Det er ikke et marginalt problem. Ammoniakk er ikke en drivhusgass, men gir økt avrenning av nitrater og kan dermed forårsake overgjødsling av vann og vassdrag. Sekundært kan stoffet også gi opphav til miljøskadelig forsuring, helseskadelige partikler og utslipp av lystgass.Gøteborgprotokollen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon er en protokoll under FN-konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning. Protokollen regulerer landenes utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksid, ammoniakk, flyktige organiske forbindelser og svevestøv. Norges forpliktelse etter Gøteborgprotokollen er en reduksjon i ammoniakkutslipp på 8 prosent sammenlignet med 2005-nivå. Ammoniakkutslippene har gradvis gått ned, og 2023 var det første året Norge oppfylte sine forpliktelser i Gøteborgprotokollen. I 2024 oppnådde vi en reduksjon på 10 prosent sammenlignet med 2005-nivå. Det er godt nytt. Men det er ikke hele bildet.

Framskrivingene peker feil vei

Framskrivinger tilsier at ammoniakkutslippene vil øke med 3 prosent fra 2022 til 2030 i jordbrukssektoren. Samtidig skjerpes kravene. I høringsforslaget for nytt utslippstak-direktiv (NEC-direktivet) er det foreslått en reduksjon av nasjonale utslipp av ammoniakk i intervallet 12-15 prosent i 2030 sammenlignet med 2005-nivå. Det er langt mer enn de 8 prosentene Norge akkurat klarte å nå.

Med unntak av ammoniakk nådde Norge sine luftutslippsmål for 2020. Ammoniakken har altså vært det vedvarende problemet. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sendte et formelt åpningsbrev til Norge for ikke å ha nådd ammoniakkutslippsmålene. Norge har under NEC-direktivet forpliktet seg til å redusere utslippene av flere skadelige forurensende stoffer, men har ikke gjort det for ammoniakk.

Europa sliter med det samme. I 2024 møtte 21 EU-land sine nasjonale utslippsreduksjonsforpliktelser for hvert av de fem viktigste luftforurensningene. Men seks land oppfylte ikke forpliktelsene for minst ett av stoffene. Å redusere ammoniakkutslipp er fortsatt den største utfordringen: fire land må kutte ytterligere for å nå forpliktelsene for 2020-2029.

Bøndene sitter med regningen

Tiltakene som kan virke, er kjente. Tette gjødsellagre og bedre spredningspraksis kan redusere utslippene fra husdyrgjødsel med opptil en tredel. Tak og ulike dekker på husdyrgjødsellager vil redusere ammoniakktapet. Men investeringene er store, og det er bøndene i distriktene som må ta dem.

NIBIO-rapport 11 (124) viser at de største årlige tapene for nitrogen fra jordbruket er avrenning til vann og ammoniakkutslipp til luft. Landbruksdirektoratets egen plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket fra 2026 peker på dette som et av de viktigste innsatsområdene. Planen setter også et delmål om å raskt redusere nitrogentilførselene til Oslofjorden.

Spørsmålet er hvem som betaler for omstillingen. Strengere krav til gjødsellagre og spredemetoder koster penger. For en mjølkebonde i Trøndelag eller en svineprodusent på Jæren er det ikke likegyldig om staten stiller opp med tilskudd eller overlater regningen til gårdsøkonomien alene. Norge har nådd målene for svoveldioksid og nitrogenoksid, men ikke for ammoniakk. Og det er landbruket som må levere.

Framskrivingene som nå foreligger, er ikke forenlige med de forventede kravene i et revidert NEC-direktiv. Uten nye tiltak og økte virkemidler vil gapet mellom norske utslipp og europeiske krav vokse. Da er det ikke lenger bare et miljøproblem. Det er et rettslig og økonomisk problem. Og det er distriktsnorge som vil merke det først.