Nattbussen i Indre Namdal er mer enn et rutetilbud. Med 30 prosent kostnadsvekst i nye busskontrakter og statlig passivitet, er tilbudet under press.
Klokka er godt over midnatt når bussen kjører ut fra Grong sentrum. Den er ikke full. Men for dem som sitter der, er den alt.
Indre Namdal strekker seg langt inn i Trøndelag, fra Snåsa i sør til Namsskogan og Røyrvik mot den svenske grensa. Det er AtB som har ansvar for ruteinformasjon og busstilbud for buss, tog og bestillingstransport i kommunene Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa. Nattbussen er ikke et luksusgode her. Den er det som gjør det mulig å ha en jobb i Namsos og likevel bo i Grong.
Når regnestykket ikke går opp
AtB har ansvar for organiseringen av kollektivtrafikken i Trøndelag fylke og er heleid av Trøndelag fylkeskommune. Det betyr at politiske vedtak i Trondheim setter rammene for hva som kjører på veiene i Indre Namdal. Og rammene er trange.
Alle fylkeskommuner har et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene, og KS dokumenterte nylig at nye kollektivkontrakter har en prisvekst på 30 prosent. Ifølge KS har 13 av 14 fylkeskommuner allerede underskudd på kollektivtrafikken på til sammen 1,4 milliarder kroner. Trøndelag er ikke unntaket.
I Trøndelag legges nå grunnlaget for fornyet kontrakt fra 2029, og med samme kostnadsvekst som i andre fylker mangler de en milliard i året. Det er et tall som betyr noe konkret for folk i Indre Namdal: færre avganger, kortere driftstider, og nattbussen som kanskje ikke lenger kjører.
Olov Grøtting, daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen, er bekymret for at regjeringens budsjettforslag legger opp til en planlagt nedbygging av kollektivtilbudet mange steder rundt omkring i Norge. For distrikter uten jernbane er bussen det eneste alternativet. Nattbussen er det siste.
Pendling og tilhørighet
Bedre lokaltogtilbud vil øke innpendlingen til Snåsa og Grong fra Innherred, og økt netto utpendling kan anslås til å bli minst 24 personer fra Grong og Snåsa. Slike tall er forsiktige. Det reelle behovet for å komme seg til og fra arbeid er langt større enn det rutestatistikken fanger opp.
Grong ligger i midtre del av Namdalen, omkring elvene Namsen og Sanddøla, og kommunen grenser i nord og nordøst til Namsskogan, i sørøst til Lierne, i sør til Snåsa og i vest til Overhalla og Høylandet. Avstandene er store. Å pendle uten bil er krevende. Å pendle uten nattbuss er umulig.
En nedskalering av tilbudet vil i praksis svekke muligheten for pendling til arbeid og utdanning, redusere mobiliteten for innbyggerne og stå i direkte motsetning til nasjonale og regionale mål om økt bruk av kollektivtransport. Det er en konsekvens ordførerne i distriktene kjenner godt. I Surnadal og Rindal sendte ordførerne brev til Møre og Romsdal fylkeskommune etter at kveldsavgangene ble kuttet fra 1. juli i år. Ordførerne hadde ikke fått svar på henvendelsen.
Mønsteret er det samme over hele landet. Fylkeskommunene viser til økonomi. Kommunene viser til konsekvensene. Innbyggerne kjøper bil.
Staten på sidelinjen
Regjeringen skriver ikke noe som helst om den krevende økonomiske krisen som kollektivtrafikken står i, verken i Kommunaldepartementets eller Samferdselsdepartementets budsjettforslag. Dette til tross for at KS og Kollektivtrafikkforeningen i lang tid har varslet om at den kraftige prisveksten i kollektivtrafikken allerede har ført til store kutt i tilbudet flere steder. Trude Sande, forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet, sier det slik: «Regjeringen snakker om frihet for fylkene, men i praksis fraskriver de seg ansvar. Når øremerkingen fjernes og midlene reduseres, står fylkeskommunene igjen med regningen. Resultatet blir færre bussavganger, høyere billettpriser og dårligere kollektivtilbud.» Kollektivtrafikkforeningen anslår et merbehov på om lag 1 milliard kroner i økt statlig finansiering i 2026 for å opprettholde dagens kollektivtilbud. Uten den milliarden må noen velge hvem som skal miste bussen sin. Og i Indre Namdal, der passasjergrunnlaget er tynt og rutene lange, er det ikke vanskelig å gjette hvem som taper.
Kommunene pekte på viktigheten av et godt kollektivtilbud for distriktene og etterlyste en bredere vurdering av samfunnsmessige konsekvenser, herunder pendling, bosetting og mål om økt kollektivbruk. Det er ikke et urimelig krav. Det er et krav om at folk i Indre Namdal skal telle like mye som folk i Trondheim når beslutningene fattes.
Nattbussen kjører. Foreløpig.