Nasjonalt snur trenden for fastlegeordningen. Men på Helgeland mangler 15 000 innbyggere fastlege, og i Finnmark er bare 48,6 % av konsultasjonene hos egen lege.
Nasjonalt snur trenden for fastlegeordningen. Men bak de gode tallene skjuler det seg et todelt helsevesen: mens storbyene puster lettere, holder krisen i nord like hardt som før.
To virkeligheter i samme ordning
På Helgeland i Nordland er 27 av 108 fastlegestillinger ubesatte, og over 15 000 innbyggere mangler en fast lege å ringe til. Fastlegekrisen i Norge har to ansikter. Per 1. januar 2026 er det 5 727 fastleger i ordningen, en økning fra 5 535 siden januar 2025. Nasjonalt er trenden positiv: 180 000 innbyggere sto uten fastlege i mai 2025, ned fra toppen på over 235 000. I 2024 var det en netto tilvekst på hele 249 fastleger, den sterkeste veksten siden ordningen ble innført i 2001. Men forbedringen er dramatisk skjevfordelt. For mens storbyene puster lettere, holder krisen i nord like hardt som før. Det er store geografiske variasjoner. I 2024 varierer andelen konsultasjoner hos egen fastlege mellom 80,0 prosent i Vestfold og 48,6 prosent i Finnmark. Det betyr at mer enn halvparten av konsultasjonene i Finnmark er med en vikar som ikke kjenner pasienten fra før. Median avtalevarighet i Oslo er 9,8 år, i Troms og Finnmark bare 5,3 år.
Vikarkarusellen i nord
Vikarlegebruken i Norge økte fra 900 vikarer i 2016 til over 5 000 i 2022, en økning på 446 prosent nasjonalt og nær 669 prosent i distriktene. Det er ikke bare et tall. Det er pasienter som møter en ny lege hver gang de trenger hjelp, og kommuner som betaler fire ganger så mye for en vikar som for en fast ansatt.
Finnmark hadde størst andel lister med tre eller flere ulike vikarer på samme liste, hele 62 prosent. Mange nordnorske kommuner driver i dag sin allmennlegetjeneste med stor bruk av korttidsvikarer som har liten kunnskap om den lokale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten i sitt område.– Fortsatt er det slik at leger som jobber på små steder, har en mye større vaktbelastning enn leger i mer sentrale strøk. Det er en stor privat belastning for mange fastleger i distrikt og har ført til høy utskiftning av fastleger i små kommuner med høy vaktbelastning, sier leder i Allmennlegeforeningen, Hans-Christian Myklestul.– Vi er godt på vei, men må sørge for å rekruttere flere fastleger til distriktene, sier Myklestul.
Fredrikstad-modellen og distriktsparadokset
I Fredrikstad kommune gjorde de noe radikalt: de ansatte fem nye leger på fastlønn, kuttet overtiden og fjernet vikarene. Resultatet? Vikarutgiftene gikk fra tolv millioner kroner til null. Fredrikstads modell, fastlønn og forutsigbar arbeidstid med lavere arbeidsbelastning, viser at løsninger finnes. Men den krever at kommunene har råd til å investere. Og i distriktskommunene, der behovet er størst, er budsjettene minst. KS har over flere år dokumentert at fastlegeordningen koster kommunene mer for hvert år, og at kommunene tar byrden med å holde ordningen i live. Likevel er realiteten at kommunenes utgifter stiger. Det er ikke bærekraftig å fortsette slik.– Det begynte som et distriktsproblem og utviklet seg gradvis til et nasjonalt problem, sier tidligere helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). Nå er tendensen den motsatte: det nasjonale problemet er i ferd med å løse seg, mens distriktsproblemet består.
Hva som teller der ingen ser
Hans-Olav Eriksen mener politikerne har mistet grepet om hva som er realiteten for vanlige folk i distriktene. Er man en stortingspolitiker i Oslo, så har du en rekke private helsetjenester du kan benytte deg av. Sånn er det ikke for gamle mor i Lyngen eller en rusmisbruker i Stat kommune. Forsker Martin B. Harbitz slo i sin avhandling fast at fastleger i distriktet ble fratatt eller fikk begrenset sin autorisasjon 2,1 ganger oftere enn fastleger i urbane områder. Høy vikarbruk, stor arbeidsbelastning og lav kontinuitet er ikke bare et spørsmål om komfort. Det er et spørsmål om medisinsk kvalitet.
Andelen unge leger som ønsker å bli fastlege har økt markant, fra 29 prosent i 2022 til 43 prosent i 2025. 66 prosent mener nå at allmennmedisin er en trygg og attraktiv karrierevei, opp fra 32 prosent tre år tidligere. Men å ville bli fastlege er ikke det samme som å ville bli fastlege i Grane, Rødøy eller Senja.
I kommunene Grane og Rødøy hadde begge 3 av 3 fastlegestillinger stått ubesatte. Der finnes ingen vikarkarusell å snakke om. Der finnes ingenting.