Formuesskatt hetere enn klima i valgkampen

Mens formuesskatten fyller spalteplass og styrer debatten, har Stortinget i stillhet fjernet klimamålet for 2030 og avvist forslaget om klimabelønning til innbyggerne.

I februar 2026 vedtok et flertall på Stortinget å skrote målet om norsk klimanøytralitet innen 2030. Seks partier stemte for. Forslaget kom fra Senterpartiet, og begrunnelsen var at målet har vært uklart og kostbart uten at noen har kunnet forklare hva det egentlig innebærer.

Samtidig raser debatten om formuesskatt. Den har blitt saken som engasjerer mest, skygger for klimapolitikken og definerer skillelinjene mellom partiene.

Et mål uten innhold

Ole Herman Sveian i energi- og miljøkomiteen for Senterpartiet mener klimanøytralitetsmålet har manglet substans i ti år.

– Under de siste ti årene har ingen kunnet forklare hva det kommer til å koste å nå målet, eller hva målet egentlig betyr, sier Sveian til Dagens Næringsliv.

Senterpartiet vil heller satse på biogass, skogbrukstiltak, energieffektivisering og oppgradering av vannkraft. Konkrete ting, kaller de det.

Miljøpartiet De Grønne stemte imot. Frøya Skjold Sjursæther i MDG innrømmer at målet ikke var perfekt, men mener det ikke finnes noe godt alternativ.

– Med Rødts stemmer holder Stortinget nå på å avvikle norsk klimapolitikk. Dette er helt feil og viser manglende solidaritet, sier Sjursæther.

Hun peker på at konsekvensen kan bli færre klimatiltak finansiert i andre land, midt i en tid med rekordmange klimaflyktninger.

Klimabelønning avvist

I juni 2026 behandlet finanskomiteen et forslag fra MDG-representantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om en klimabelønningsordning. Forslaget gikk ut på å betale tilbake CO2-avgiftene på bensin og diesel direkte til alle innbyggere, med høyere beløp i distriktene.

Komiteens flertall avviste forslaget. Regjeringen viste til at inntektene fra klimaavgifter allerede brukes til å holde andre skatter lave, og at en direkte utbetalingsordning ville kreve omfattende utredning og ny infrastruktur.

SV, Rødt og MDG viste til den kanadiske modellen, Canada Carbon Rebate, der 80 prosent av familiene fikk mer tilbake i klimabelønning enn de betalte i forurensningsavgifter. De viste også til tall fra Menon Economics som viser at den rikeste promillen av befolkningen står for 22 ganger så store klimagassutslipp som den halvparten med lavest inntekt.

– God omfordeling er viktig for legitimiteten til kraftfulle klimatiltak i befolkningen over tid, skrev SV, Rødt og MDG i komiteens merknad.

Finansdepartementet svarte at det som hovedregel er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte. Klimaavgiftene utgjør en stor inntektskilde for staten, og direkte utbetaling ville krevd tilsvarende økning i andre skatter eller kutt i budsjettutgifter.

Makt og prioritering

Norges Naturvernforbund, Klimakomité 2050, Zero og Statistisk sentralbyrå har alle påpekt at 2030-målet var uklart og avhengig av kvotekjøp. Likevel advarer miljøorganisasjonene mot at fjerningen av målet betyr at klimapolitikken svekkes i en tid da sju av ni planetære grenser er overskredet.

I budsjettforhandlingene høsten 2025 ble AP, SP, Rødt, MDG og SV enige om å stanse havbunngruvevirksomhet i hele mandatperioden, opprette en omstillingskommisjon og styrke klimainvesteringsfondet. Men disse tiltakene har fått langt mindre oppmerksomhet enn formuesskattedebatten.

Formuesskatten forblir saken som samler mest oppmerksomhet. Klimavedtakene tas i komiteer og forhandlingsrom, langt unna overskriftene.