Frivillige organisasjoner melder om rekordpågang ved matutdeling i norske storbyer. Økte boutgifter og matpriser presser nye grupper inn i matfattigdom.
Antallet som står i kø for gratis mat har økt jevnt gjennom 2026. Frivillige organisasjoner advarer om at vinteren vil presse enda flere inn i matfattigdom.
Utenfor Fattighuset i Oslo sentrum står køen lenger enn den gjorde på samme tid i fjor. Organisasjonen deler ut mat til trengende flere ganger i uka, og frivillige beskriver pågangen som den høyeste de har opplevd.
– Vi ser folk som aldri har stått i en matkø før. De har jobb, de har en bolig, men likevel rekker ikke pengene til, sier en frivillig ved Fattighuset til Landets Fria.
Strammere økonomi presser flere ned
Matprisene i Norge har steget mer enn den generelle prisveksten de siste årene. Samtidig har boutgiftene spist opp en stadig større del av husholdningsbudsjettene. I storbyene, der husleiene er høyest, rammer dette hardest.
En undersøkelse fra Hyresgästföreningen i Sverige viste nylig at markedsleier kan bety 20 til 40 prosent høyere boutgifter for leietakere. Norske leietakere i pressområder kjenner samme press, selv om reguleringene er annerledes. Når husleia tar over halvparten av inntekten, blir matbudsjettet det første som krymper.
Kirkens Bymisjon driver matutdeling i flere norske byer. Organisasjonen har tidligere rapportert om økt pågang, og trenden ser ikke ut til å snu. Frivillige forteller om familier med barn som kommer tilbake uke etter uke.
Produsentene squeezed mellom ledd
Situasjonen i matkjeden forsterker problemet. I Sverige viser nye tall fra Livsmedelsföretagen at matprisene falt mer enn momssenkningen mellom april og juli i år. Samtidig stiger kostnadene for produsentene. Transportkostnadsindeksen deres hoppet til 80 i andre kvartal, der 50 betyr uendret. Råvarekostnadene steg fra 54 til 60, og emballasjekostnadene fra 65 til 72.
– Kostnadene stiger raskt og bredt for mange matprodusenter. Når kostnadene øker men matprisene presses, blir situasjonen før eller siden uholdbar, sier Carl Eckerdal, sjeføkonom i Livsmedelsföretagen.
I Norge merker småskalaprodusenter det samme. De som leverer til lokale butikker og bondens marked opplever at forbrukerne kjøper mindre når prisene stiger, mens egne kostnader til energi og transport fortsetter oppover.
Byene vokser, distriktene tømmes
Flyttemønsteret forsterker presset i byene. I Sverige viser tall fra SCB, sammenstilt av LF Fastighetsförmedling, at pandemitidens utflytting fra storbyene er over. I Stor-Göteborg flyttet flere til enn fra regionen i 2025. I Stor-Stockholm var flyttenettet nesten nulle.
Norge følger samme mønster. Når flere flytter til byene og boligprisene der allerede er høye, vokser gruppen som faller mellom stolene. De har ikke råd til å kjøpe, de har ikke råd til å leie på det private markedet, og de havner bakerst i køen for kommunal bolig.
Matsentralen, som samler overskuddsmat fra dagligvarekjedene og distribuerer den til frivillige organisasjoner, har meldt om økt etterspørsel fra mottakerne. Samtidig varierer tilgangen på overskuddsmat, fordi kjedene selv strammer inn svinnrutinene.
Vinteren kommer
De frivillige organisasjonene forbereder seg på den kalde årstiden. Erfaringen er at behovet øker når strømregningene stiger og dagene blir kortere. Noen steder planlegges utvidet åpningstid. Andre steder mangler de allerede nok frivillige til å dekke etterspørselen.
– Vi kan ikke fortsette å bygge velferdsstatens sikkerhetsnett på dugnad, sier den frivillige ved Fattighuset.