Bredbånd i distriktene går for sakte

Gigabitdekningen i Norge økte med bare 0,1 prosentpoeng i 2025. Ordførere og telekomaktører i distriktene advarer mot et varig digitalt klasseskille når statlige tilskudd kuttes.

Rundt 97 000 husstander i Norge mangler fortsatt tilgang til gigabitbredbånd. Fremgangen er nær null, viser tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Samtidig har regjeringen kuttet den statlige bredbåndsstøtten til 125 millioner kroner, en bevilgning som ifølge Nkoms egne beregninger gir færre enn 900 nye husstander gigabittilbud per år.

– De når ikke sine egne mål med den prioriteringen som er nå, sier Odd-Eirik Grøttheim i NTE Telekom til Nationen. Han viser til regjeringens mål om gigabit til alle innen 2030.

Store forskjeller mellom fylker

Nkoms dekningstall for 2025 viser at 96,3 prosent av norske husstander har tilgang til gigabithastighet, en økning på 3,8 prosentpoeng siden 2022. Det siste året har veksten nesten stoppet. I spredtbygde områder har andelen steget fra 70,4 prosent i 2022 til 82,9 prosent i 2025, men gapet til tettbygde strøk er fortsatt stort.

Nordland er hardest rammet. Der mangler 10 609 husstander gigabittilbud, og 3 381 husstander har ikke engang tilgang til 100 megabit per sekund. Innlandet og Trøndelag følger med henholdsvis 11 331 og 10 910 husstander uten gigabit. Oslo er det eneste fylket der ingen mangler 100 megabit-tilbud.

For 100 megabit-dekning er situasjonen at rundt 40 000 personer, de fleste i Nord-Norge, fortsatt ikke har et slikt tilbud. To regjeringers mål om 100 megabit til alle innen utgangen av 2025 ble ikke nådd.

: Bredbånd er som vei og strøm

Telekomaktører med sterk tilstedeværelse utenfor de største byene mener regjeringens kurs i praksis setter Bygde-Norge på vent. Grøttheim peker på at selv om dekningen samlet er høy, gjenstår mange husstander i distriktene som mangler fiber.

Ifølge aktørene er bredbånd ikke lenger et velferdsgode, men en grunnleggende forutsetning for bosetting, næringsutvikling og offentlige tjenester, på linje med vei og strøm.

Nkom har regnet på hva som skal til for å nå gigabitmålet. Svaret er tilskudd på over 9 milliarder kroner. Med dagens bevilgning peker utviklingen mot at 60 000 husstander fortsatt er uten høyhastighetsbredbånd ved utgangen av 2030.

Kostnadsforskjellene mellom by og land er enorme. De dyreste husstandene å bygge bredbånd til har en investeringskostnad på over 500 000 kroner per husstand. For rundt 64 000 husstander ligger snittet i underkant av 150 000 kroner. Det er direkte ulønnsomt for fiberoperatørene.

Regjeringen viser til robusthet

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) avviser at distriktene er nedprioritert. Hun viser til at Norge allerede har et av verdens best utbygde mobil- og bredbåndsnett, og at utfordringen nå handler om robusthet i eksisterende nett.

– Nå kan nesten alle norske husstander og virksomheter koble seg til fast bredbånd med høy hastighet. Jeg er spesielt fornøyd med at de geografiske forskjellene er redusert de siste årene, sier Tung i en uttalelse fra Nkom.

Nkom-direktør John-Eivind Velure bekrefter at de små endringene i dekningsgraden tyder på at de kommersielt lønnsomme områdene allerede er utbygd.

– Veksten i fiberdekningen fremover vil i stor grad dreie seg om utbygging til nye husstander, primært i tettbygde strøk, sier Velure.

Leirfjord som advarsel

I Leirfjord kommune i Nordland har bredbåndssaken fått et politisk etterspill. Målet var å gi bredbånd til kommunens 2 400 innbyggere, men to bygder står fortsatt uten. En revisjonsrapport avdekket store svakheter i kommunens eierskap og styring av bredbåndsselskapet, med mangelfull økonomistyring og mulige brudd på aksjeloven.

Kommunestyret har gitt sterk kritikk til det tidligere styret og vurderer juridiske skritt. Saken illustrerer hvor sårbart lokalt bredbåndsarbeid er når økonomien ikke holder.

Markedsaktørene har investert rundt 50 milliarder kroner i bredbånd og mobilnett siden 2021, mens statens bidrag har vært begrenset. Distriktsaktørene legger vekt på at de siste prosentene er de mest krevende, og de mest viktige for om forskjellene mellom by og land skal vokse eller krympe.