Norsk seterdrift fikk UNESCO-status i 2024. Unge bønder velger fjellet av andre grunner enn lønnsomhet alene.
Fra 100 000 aktive setre til 781 på hundre år. Likevel våkner norsk seterdrift til live igjen, drevet fram av unge bønder som velger fjellet av andre grunner enn lønnsomhet alene.
781 setre var i drift i Norge i 2021, ifølge Statistisk sentralbyrå. På det meste fantes det rundt 100 000. Tilbakegangen har vært jevn siden industrialiseringen, og tallene har lenge pekt i én retning. Men noe er i ferd med å snu.
I 2024 ble norsk og svensk seterdrift innskrevet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Anerkjennelsen kom ikke som noen overraskelse for dem som allerede driver. For dem handler det ikke om status. Det handler om hverdag.
«Å vere til stades i landskapet»
Bjørn Flo har reist rundt i fjell-Norge og snakket med bønder som fortsatt fører dyra opp til seters om sommeren. Svarene han fikk, overrasket ham.
– Først snakker de om fôrressurser og økonomi. Det er det rasjonelle svaret, sier Flo. Men når samtalene går dypere, dukker det opp andre ord. Trivsel og frihet.
En bonde formulerte det slik: «Eg liksom berre fer over jordene utan å vere på jorda.» Han beskrev det moderne jordbruket som et jag der han ikke lenger kjente på molda med nevene. Seterdriften ga ham noe annet. En annen arbeidsrytme. Nærhet.
Flo beskriver det han fant som en moralsk rasjonalitet under den økonomiske. Bøndene holder fast ved langsomme prosesser og lokal kunnskap. De forstår jordbruk som livsform.
Stølsruta binder setrene sammen
I Valdres finnes det største sammenhengende stølslandskapet i Nord-Europa. Her har DNT og Riksantikvaren merket Stølsruta, en 67 kilometer lang vandrerute fra Nord-Aurdal via Vestre Slidre til Vang. Ruta passerer nær hundre aktive støler i åpent beitelandskap mellom 800 og 1 000 meter over havet.
Intet annet område i Nord-Europa har så mange aktive setre. Det skyldes generasjoner med bønder som har valgt å fortsette.
De som driver, holder kulturlandskapet åpent. Beitedyrene skaper de blomstrende engene og åpne vollene. Uten dem vokser skogen tilbake.
Sju fagdager i fjellregionen
Norsk Landbruksrådgiving arrangerer i 2026 sju seterfagdager spredt over hele fjellregionen, fra Tydal i Trøndelag til Selstali seter ved Rjukan. Arrangementene er et samarbeid med Nasjonalt senter for fjellandbruk, NIBIO, Norsk seterkultur og Norges Vel.
Noen av dagene legger vekt på tradisjon og foredling. Andre handler om melkekvalitet og økonomi ved seterdrift. Rådgivere fra NLR bidrar med faginnlegg om skjøtsel av utmarksbeite.
Samtidig har reindriftsavtalen for 2026/2027 økt det særskilte driftstilskuddet til unge reindriftsutøvere fra 40 000 til 65 000 kroner per siidaandelsleder under 30 år. Formålet er å gi unge et økonomisk fundament i etableringsfasen.
Ni år gammel og allerede bestemt
Flo forteller om en bonde som satt på dørhella på setra sammen med den ni år gamle datteren sin. Hun sa: «Når eg overtek skal eg i alle fall drive på setra, for det er det beste.»
Kanskje så hun det samme som faren. At utmarksbeiting gir dyra større plass og naturlig bevegelse. At det holder landskapet åpent og bevarer leveområder for arter som er avhengige av beita marker.
De 781 setrene som er igjen, drives med en intensitet og stolthet som er vanskelig å overse.