Fra Smøla til Fosen: Vindkraftutbygging skaper dype konflikter i norske distriktskommuner mens regjeringen svekker kommunenes vetorett.
På Smøla vil Statkraft erstatte 68 vindturbiner med 25 som er dobbelt så høye. Kommunen sier ja, naboene er delt, og regjeringen svekker kommunenes rett til å si nei.
Da de 68 vindturbinene på Smøla ble satt i drift i 2002, var dette den største vindkraftparken i hele Europa. Nå nærmer levetiden seg slutten, og Statkraft vil fornye anlegget før konsesjonen går ut i 2035. Planen er å redusere antallet turbiner til 25, men hver enkelt skal være inntil 220 meter høy, mot dagens 110 meter. Produksjonen kan øke med opp mot 40 prosent, ifølge Statkraft.
Kommunestyret i Smøla har enstemmig sagt ja til at Statkraft kan gå videre med planleggingen. Ordfører Svein Roksvåg (Sp) viser til inntektene og arbeidsplassene vindkraften har gitt kommunen i 25 år.
– Vi har hatt vindkraft i 25 år, og smølaværingene er vant til å leve med vindkraft. Det genererer mye penger inn til kommunen, og det skaper aktivitet, sier Roksvåg til NRK.
Fuglene betaler prisen
Anker Møllerop har vært skeptisk siden det første anlegget kom. Han er styremedlem i Motvind Møre og Romsdal og mener naturen på Smøla allerede har betalt en høy pris.
– Det er først og fremst fuglene som får negativ påvirkning av vindturbiner, sier Møllerop.
Han opplever at mange sambygninger synes vindturbiner er greit og at de har blitt vant til dem. Selv mener han det beste er å rive anlegget og føre tilbake området til naturen.
– En får ikke Smøla finere enn hun var uten vindkraft, sier han.
Statkraft opplyser at det skal utredes hvordan et nytt vindkraftverk vil påvirke fugl og myr, og hvor mye støy og skyggekast det blir. Prosjektleder Henrik Langeland sier at ingen helårsboliger eller eneboliger vil komme over grenseverdiene for støy.
Krever folkeavstemning i Våler
I Våler i Solør krever flere lokalpolitikere nå en folkeavstemning om vindkraftprosjektet Bukkåsen på Våler Finnskog. De har startet en underskriftskampanje og trenger rundt 75 underskrifter for å be kommunestyret behandle saken på nytt.
– Det foreslåtte vindkraftverket vil ha så store og negative virkninger i kommunen at innbyggerne må få anledning til å si sin mening om prosjektet før planene blir realitetsbehandlet i kommunestyret, sier Gunn Marit Lindmoen, John Wold, Hilde Riseng, Sol Olastuen og Torstein Risberg i en felles uttalelse.
Våler kommune har allerede sagt ja til konsekvensutredning, som etter planen skal presenteres våren eller sommeren 2027. Torstein Risberg vil ikke bagatellisere inntektene fra den eksisterende Kjølberget vindkraftpark, men mener hensynet til matproduksjon og beredskap må veie tyngre.
– Det vi trenger mest nå er mat og varme til folket den dagen det eventuelt oppstår en situasjon som gjør at vi bør bruke naturen til annet enn å bygge vindkraftverk på Finnskogen, sier Risberg.
Regjeringen svekker kommunenes makt
Mens lokalsamfunnene krangler, legger regjeringen opp til en politikk som reduserer kommunenes mulighet til å stanse uønskede prosjekter. Utredningskravene skal reduseres, og innsigelsesmulighetene til blant andre Statsforvalteren skal begrenses.
Kritikerne kaller dette avdemokratisering. Regjeringen selv omtaler det som avbyråkratisering.
– Regjeringen skaper et enormt nytt kraftbehov, og bruker det deretter som begrunnelse for å bygge ned mer norsk natur, skriver debattanter i Nordlys og på steigan.no.
Fosen-dommen endret spillereglene
I oktober 2021 konkluderte Høyesterett med at vindkraftutbyggingen på Fosen brøt med urfolks kulturelle rettigheter, og at konsesjonene derfor var ugyldige. Dommen førte til store demonstrasjoner i Oslo i 2023 og har blitt et referansepunkt for all vindkraftmotstand i Norge.
En ny studie fra Fosen, publisert i tidsskriftet Norsk samfunnsvitenskapelig tidsskrift, viser hvordan skillet mellom fornuft og følelser preger debatten i berørte lokalsamfunn. Følelser knyttet til naturtap ble ofte skjøvet til side som lite troverdige, mens argumenter koblet til utvikling og vekst fikk status som rasjonelle og gyldige.
En reindriftsutøver fortalte forskerne at familien ikke lenger reiste til Åfjord sentrum for å feire nasjonaldagen eller kjøpe is til barna.
– Jeg klarer ikke å se vindmøllene der. Jeg får vondt i meg, begynner å grine nesten. Man får helt sånn klump i halsen, sa vedkommende.
Samtidig beskrev de fleste informantene i studien de fysiske endringene i Åfjord som en gevinst for lokalsamfunnet, og pekte på den økonomiske aktiviteten i byggefasen.
På Smøla venter Statkraft på svar. Hvis de får nei til å bygge nytt, må de rive det gamle og føre tilbake området.