To av tre laksebestander har oppdrettsgener. Produksjonen øker rekordmye, mens trafikklyssystemet svikter og villaksen står på Rødlisten.
73 522 laks er analysert. I to av tre bestander langs norskekysten finnes det gener fra oppdrettslaks. Samtidig øker produksjonen i oppdrettsanleggene mer enn noensinne.
– Innkrysning med rømt oppdrettslaks gjør villaksen mindre tilpasningsdyktig for fremtidige miljøforandringer, sier seniorforsker Sten Karlsson i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han har ledet arbeidet med å kartlegge genetisk påvirkning i 263 laksebestander. Resultatene, publisert i 2026, viser at 73 bestander har tilstand «svært dårlig». Det tilsvarer 27,8 prosent av alle undersøkte bestander.
Færre rømninger, men faren er ikke over
Siden forrige rapport i 2023 har andelen bestander i rød kategori gått ned fra 30,8 til 27,8 prosent. Blant 39 bestander som har endret kategori, har 25 oppnådd bedre tilstand. Lærdalselva og Repparfjordelva, begge nasjonale laksevassdrag, har gått fra rød til gul kategori.
Karlsson mener bedringen henger sammen med færre rømte oppdrettslaks i elvene de siste årene. Hvis det ikke kommer til mer rømt fisk, vil arvematerialet fra oppdrettslaks gradvis avta i villaksbestandene.
Men han advarer mot å tolke trenden som noen varig seier.
– Kun én større rømming fra en oppdrettsmerd kan være katastrofal for en eller flere bestander av villaks, sier Karlsson.
Trafikklyset svikter
Produksjonen av oppdrettslaks økte med 200 000 tonn fra 2024 til 2025. Det er den største årlige veksten siden statistikken startet i 1980, ifølge Havforskningsinstituttets risikorapport for 2026.
Veksten har skjedd til tross for at myndighetene i flere områder har pålagt oppdretterne å redusere produksjonen på grunn av høye lusenivå på villfisk.
– Vi ser nå at produksjonen ikke er redusert slik som forutsetningen var, tvert imot øker den, sier Mari Myksvoll ved Havforskningsinstituttet.
Trafikklyssystemet, innført i 2017, deler landet inn i røde, gule og grønne soner. Rødt betyr redusert produksjon, gult betyr uendret, grønt gir mulighet for vekst. Systemet skulle beskytte villaksen mot lakselus fra oppdrettsanleggene.
Det har ikke fungert.
Departementet selv foreslo å legge ned systemet i havbruksmeldingen i 2025. I samme melding kom det fram at eksisterende oppdrettsanlegg allerede har overskredet miljøets tålegrense.
17 millioner menneskers utslipp
1 380 oppdrettsanlegg i Norge har tillatelse til å drive med laksefisk. Til enhver tid svømmer minst 900 000 tonn fisk i disse anleggene, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet.
Sunstone Institute har regnet om utslippene fra næringen til menneskelige ekvivalenter. Nitrogenutslippene alene tilsvarer avføring fra 17 millioner mennesker. Fosfor og organisk karbon ligger enda høyere, med ekvivalenter på henholdsvis 20 og 30 millioner.
Havforskningsinstituttet konkluderer i sin risikorapport med at utslipp av næringssalter utgjør «lav risiko». Myksvoll sier de gir grønn status til de aller fleste områdene langs kysten.
– Men vi har også simulert hvordan det ville gått hvis produksjonen i Hardangerfjorden ble doblet. Da ser vi at enkelte områder i fjorden får problemer med overgjødsling, sier hun.
Statsforvalteren i Vestland sa tidligere i 2026 nei til alle søknader om nye oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden.
Distriktene i klemmen
Naturvernforbundet, Norske Lakseelver, Redd Villaksen og Norges Jeger- og Fiskerforbund gikk i sommer ut med en felles høringsuttalelse der de advarer mot å øke oppdrettskapasiteten uten strengere miljøkrav.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning konkluderer med at norske villaksbestander er på et historisk lavt nivå. Villaksen står nå på Rødlisten over truede arter.
For sjøauren er situasjonen enda mer alvorlig enn for laksen. Den blir negativt påvirket av lakselus i nesten hele landet, fra produksjonssone 2 til sone 10. I sonene langs Vestlandet, fra Karmøy til Stadt, er smittepresset spesielt høyt.
– Høy vanntemperatur, mer fisk i sjøen og hyppigere avlusing har forverret situasjonen de siste årene, sier Myksvoll.
Oppdrettsnæringen selv viser til at havbruk er den mest arealeffektive industrielle matproduksjonen som finnes, med lavt energiforbruk og lavt klimaavtrykk sammenlignet med annen matproduksjon.
Samtidig påpeker miljøorganisasjonene at bare 40 prosent av fôret blir til fisk. Resten går ut i fjorden som gjødsel. Mye av fôret inneholder soyaproteiner fra Brasil og andre land langt borte.
Karlsson i NINA oppsummerer dilemmaet slik:
– Innkrysning truer villaksens produktivitet ved å påvirke arvestoffet direkte. Samtidig vet vi at næringen gir arbeidsplasser i distriktene. Spørsmålet er om vi klarer å beskytte begge deler.