Julhandelen slår rekorder, og fenomenet spaving får forbrukere til å bruke mer enn planlagt. Eksperter forklarer hvordan butikkene styrer kjøpsatferden.
Julhandelen passerer nye rekorder år for år. Fenomenet «spaving» får forbrukere til å bruke mer enn de hadde tenkt. Konsumentene fokuserer på hva de sparer i stedet for hva de faktisk bruker, sier professor Charles Chaffin.
I desember 2025 passerte den svenske julhandelen 100 milliarder kroner for første gang, ifølge analysebyrået HUI. Trenden peker oppover også i 2026. Samtidig advarer forbrukerøkonomer mot en shoppingvane som kan sprenge budsjettet: det å bruke penger for å spare penger.
Fenomenet har fått et eget navn. Spaving, en sammenslåing av de engelske ordene spending og saving, beskriver situasjonen der en kunde legger til ekstra varer i handlekurven for å oppnå fri frakt, kjøper produkter som er satt ned i pris uten å trenge dem, eller handler for et visst beløp for å låse opp en større rabatt.
Rabatt som ny utgift
Charles Chaffin er professor ved Iowa State University og leder selskapet Money & Risk Inventory. Han mener målet med kjøpet endres når kundene først begynner å jakte på tilbud.
– Fra å handle en vare man faktisk trenger, begynner kunden i stedet å forsøke å «vinne» selve transaksjonen, sier Chaffin til CNBC.
Sertifisert finansplanlegger Mark Sanaiha trekker et skarpt skille mellom en reell besparelse og en illusjon av en.
– Dersom tilbudet skaper et kjøp som ikke eksisterte fra før, er det ikke en rabatt. Det er en ny utgift, sier Sanaiha.
Et typisk eksempel er terskelen for fri frakt. En kunde som hadde tenkt å kjøpe en vare til 400 kroner, ender opp med å handle for 700 kroner for å slippe en fraktkostnad på 60 kroner. På papiret sparer kunden 60 kroner. I praksis har personen brukt 300 kroner mer enn planlagt.
Butikkene styrer oppmerksomheten
Handelsnæringen bruker stadig mer avanserte metoder for å påvirke kjøpsatferd. Overstreket ordinærpris får rabatten til å se større ut. Tidsbegrensede kampanjer og nedtellingsklokker skaper en følelse av hastverk.
Natasha Knox grunnla Alaphia Financial Wellness og jobber med økonomisk helse. Hun peker på at teknologien har endret forutsetningene.
– Merkevarene har alltid gjort alt de kan, men mulighetene de har nå er vesentlig forbedret takket være teknologien og dataene de har tilgjengelig, sier Knox til ABC News.
Med kjøpsdata kan nettbutikker rette personlige tilbud mot den enkelte forbruker. Det gjør det vanskeligere å motstå.
Dufter, musikk og produktpresentasjon er blant virkemidlene handelen stadig tar i bruk for å styre kjøpsatferd. Magnus Hjelmér, hverdagsøkonom hos ICA Banken, har beskrevet utviklingen overfor Nyheter24:
– Man blir flinkere på alt fra hvilke dufter og hvilken musikk som skal drive konsum til hvordan produkter presenteres. På nett følger handlerne hele tiden trender rundt hva som selger best.
Følelsen av tap
Psykologien bak spaving handler om tapaversjon. Å takke nei til en rabatt oppleves som et tap, selv om kunden aldri hadde tenkt å kjøpe varen i utgangspunktet. Hjernen reagerer på den tapte gevinsten sterkere enn på den faktiske utgiften.
Chaffin foreslår en enkel test for å avgjøre om et tilbud virkelig sparer penger.
– Det er en rabatt dersom varen står på handlelisten din. Dersom den ikke gjør det, bruker du mer penger enn du ellers ville ha gjort, sier han.
Sanaiha anbefaler å vente før man trykker på kjøp, og å fjerne lagrede kortopplysninger fra nettbutikker. Motstanden før kjøpet gir tid til å vurdere om varen faktisk hører hjemme i handlekurven.