Stor-Elvdal har mistet 14 prosent av innbyggerne på ti år. Forskere advarer om at store deler av Norge kan bli avfolket uten nye grep.
Stor-Elvdal har mistet 14 prosent av innbyggerne på ti år. Nå betaler enkelte kommuner folk for å flytte dit, mens forskere advarer om at store deler av Norge kan bli avfolket.
– Jeg syns det er veldig vondt. Jeg skulle gjerne sett at det var lys i alle hus og liv i alle bygg, sier Linda Otnes Henriksen (Ap), ordfører i Stor-Elvdal kommune.
Kommunen i Østerdalen er blant dem som har opplevd størst fraflytting det siste tiåret. I 2015 bodde det 2 619 mennesker der. Ved utgangen av 2025 var 369 av dem borte. Det tilsvarer en negativ befolkningsvekst på 14 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Frank Robert Larsen driver bedrift i kommunen og merker konsekvensene direkte.
– Vi har for lite arbeidskraft. Vi får ikke lærlinger, og vi søker etter folk. Vi mangler den kompetansen vi trenger for å utvikle bedriften vår, sier han til TV 2.
Han peker på at unge velger lærlingplasser i Oslo-området framfor å flytte til Østerdalen. Skoler og videregående er lagt ned. Det er for lite som skjer.
En strøm mot byene
Trenden er ikke ny, men den akselererer. Knut Vareid, sosialøkonom og seniorforsker ved Telemarksforskning, beskriver utviklingen som en vedvarende strøm fra distrikt til byer og sentrale strøk.
– De fleste vil få befolkningsnedgang og problemer med sterk aldring i befolkningen. De vil få problemer med å fylle ledige stillinger og erstatte arbeidsfolk som går av med pensjon, sier Vareid.
SSBs befolkningsfremskrivninger viser at 63 prosent av kommunene ventes å vokse fram mot 2050. De resterende 37 prosentene må belage seg på stabilt eller fallende folketall. Samtidig vokser sentrale kommuner kraftig. Lørenskog har hatt en befolkningsvekst på 42 prosent de siste ti årene.
Nord-Norge er landsdelen som kjenner mest på nedgangen. Ifølge SSB har Nordland og Finnmark hatt enkeltår med negativ folkevekst relativt ofte de siste fem til ti årene. I andre kvartal 2026 forlot 104 personer Finnmark. Sør-Varanger alene mistet 49 innbyggere samme kvartal.
Betaler for bosetting
Flere kommuner har grepet til utradisjonelle virkemidler. Noen tilbyr økonomiske insentiver til personer som registrerer flytting og bosetter seg over tid. Beløpet kan for enkelte utgjøre titusenvis av kroner, men er knyttet til krav om fast bosted i flere år, og i noen tilfeller til arbeid eller næringsutvikling.
I Finnmark har staten spyttet inn nær 130 milliarder kroner i tiltaksmidler siden 2003. Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, opprettet i 1990, gir innbyggerne fritak for arbeidsgiveravgift, nedskriving av studielån, gratis barnehage og gratis SFO.
– Gratis barnehage, tolv timer gratis SFO i uka, nedskriving av studielån på inntil 60 000 i året, skattefradrag på rundt 20 000 og billigere strøm. For en familie med to barn i barnehage utgjør det rundt 190 000 kroner i året, sier Pedersen til NRK.
Likevel fortsetter nedgangen. En evaluering fra Vista Analyse og Oslo Fiscal Studies i 2022 fant at de personrettede virkemidlene samlet hadde hatt liten varig effekt på bosettingen. For studielånstiltaket og enkelte skatte- og avgiftslettelser forsvant effekten etter omtrent fem-seks år.
Hele pakken teller
I Måsøy i Vest-Finnmark ble programmet Måsøy i Vekst gjennomført fra 2013 til 2018. Målet var 60 nye arbeidsplasser, støtte til ti nye gründere og et stabilt folketall rundt 1 300. Programmet registrerte 74 nye årsverk og 25 bedriftsetableringer. Men folketallet falt til 1 237.
En tidligere evaluering fra 2012 fant at skattelette og nedskriving av studielån virket rekrutterende for folk mellom 18 og 40 år med høyere utdanning. Den nyere evalueringen nyanserer bildet. Effekten kan komme, men den kan også forsvinne igjen.
Ordfører Otnes Henriksen mener alle politiske partier har et ansvar for å gjøre distriktene mer attraktive. Hun peker på ordninger som avskriving av studielån og midler fra Husbanken til bygging og bolig.
– Kommuneøkonomien er anstrengt. Det må gå fra ord til handling. Distriktene er utrolig viktig for livet her i landet, sier hun.
Knut Vareid i Telemarksforskning er mer direkte i sin vurdering.
– Det ser ganske dystert ut. Jeg tror det er nesten umulig å redde alle om det ikke kommer trender som forandrer bildet. Hvis det ikke skjer noe helt nytt, så vil størsteparten av arealet i Norge bli avfolket, sier han.